Synne H

Savn, tomhet, trist, unødvendig.

Tre følelser jeg kjenner på, ofte. Derfor er jeg ikke motivert til å blogge, jeg ønsker ikke å brette ut at, jeg ønsker ikke å bli dømt på grunn av det jeg skriver. Jeg vil ikke bli sett på som noe annet enn det jeg er vant til. Jeg føler meg ferdig, jeg gleder meg til å flytte, kanskje få en ny start, uten noen av de som gir meg disse følelsene, særlig følelsen av at jeg er unødvendig og overfladisk.

  
Når jeg blir gammel skal jeg bli "a crazy cat-lady".

Noen ganger elsker jeg bare pcen min...

Sam Tsui <3

Utrolig å tenke på at disse bildene er fra sist vinter, jeg sitter og blar gjennom en del bilder slik at jeg kan finne inspirasjon til å ta bilder ute i snøen snart!

Begge bildene er tatt med macrolinsa mi.
Hva synes du?

Når jeg sjekka facebook i morges (ja, jeg gjorde det før jeg sto opp), så jeg en haug med statuser om snø, fuckings snø. Sååå, jeg ble heller ikke direkte glad når jeg så ut vinduet i morges. Jeg kan jo se positivt på det også da, siden det blir bedre lys ute nå så kan jeg ta flere bilder, og siden det er første søndag i advent gir det jo ltt god stemning også!

We Heart It

Satser på å få lagt ut noen bilder i kveld, det begynner å bli en stund siden sist. Først må jeg bare skrive ferdig ei kapasitetsanalyse, noe som kommer til å ta flere timer. Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å komme igang? Jeg bare må se ferdig "Hunder i arbeid".

Da er jeg hjemme igjen fra Kristiansund og Molde! Godt å komme tilbake til Orkanger med 4 nye poeng, og ett par blåflekker! På mandag venter allerede en ny kamp, men da i 4-divisjon! :)

MEN! Jeg må ærlig innrømme at i dag følte jeg meg ikke direkte trygg på bussen, og jeg håper virkelig at vi får en annen sjåfør neste gang, når vi skal til Romsdal. Vi møtte jo på stormen Berit på kysten, men det virka det ikke som om han hadde tenkt å ta så mye hensyn til. Så etter at vi kjørte fra Kristiansund og mot Molde igår (hvor han klarte å kjøre inn i en annen bil!) så var det gassen i bånn til tross for stormen.

I dag følte som satt bakerst i bussen at det også gikk alt for fort og skarpt i forhold til føret, så det endte med at vi rett og slett sa ifra om at han burde sakke litt av på farten. Greit nok at vi skulle nå ferga, MEN, jeg vil heller miste ferga, vente en halvtime ekstra og komme hjem i en bit. Han foretok til og med en forbikjøring jeg aldri hadde tatt risken på å gjøre på slik føre.

Meg i bussen når vi var på ferga. Jeg og Kristin måtte dokumentere at vi hadde hele bussen for oss selv!

Har dere opplevd noe slikt før?

Da fyker jeg snart til Kristiansund og Molde for å spille håndball med 3. divisjonslaget! 

Det gledes!

webcam <3

Wii!

I dag har jeg gjort den vanlige, står opp - drar på skolen - kommer hjem - sover - trener - chiller.

Jeg kan med trygghet si at jeg er veldig lei av hverdagen min, og gleder meg til neste år med en litt annerledes hverdag enn den jeg har nå! Jeg synes i det heletatt at den våkne tiden av dagen min (ja, jeg foretrekker å sove) er tung og slitsom. Jeg vet ikke hva jeg selv vil, jeg går rundt med følelsen av at jeg vil bare være blid og glad. Dessverre virker det som om det ikke kommer til meg med det første. Det er for mye som trekker ned. Jeg må vel bare bli flinkere til å holde fokus på de få tingene som faktisk lyser opp hverdagen min litt, som for eksempel de gode vennene mine, dyra og kjæresten min.

Jeg har glemt å skrive om det, men på Mandag ble jeg forresten ferdig med særemnet mitt! Jeg klarte å holde foredraget på 20 min uten problem, så jeg sier meg fornøyd med det! Det er isåfall godt å være ferdig.

Mitt første blogginnlegg fra min kjære Htc HD :- D
Humøret er fremdeles ikke på topp. Tenke å sove litt før trening.